El
Camino de Santiago (Veien
til Santiago)
eller : En annerledes påsketur !
Ideen
til denne turen dukket opp for et par år siden da vi så et reiseprogram
i TV med Toppen Beck, som hadde vært en tur i Spania og snust litt på en
av de mest kjente
pilegrims-rutene i Europa, den som går fra Frankrike, over grensen
til Spania, gjennom Pyreneene og ender opp i Santiago de Compostela,
nordvest i Spania. Santiago de Compostela er sammen med Roma og Jerusalem,
en av de tre mest hellige byer i verden,
her er relikviene etter profeten Jacob oppbevart.
Dette måtte da være noe for oss opplevelse-hungrige mennesker, og vi
bestemte oss nesten der og da for at dette ville vi være med på en gang
i vårt liv.
Etter å ha balansert på kanten av stupet på levadaene på
Madeira, noe du kanskje leste om i et tidligere nummer av bedriftsavisen vår,
ble vi enda mer sikre på at pilegrimsvandring var akkurat tingen for oss.
For oss ikke først og fremst av religiøse grunner, men ganske enkelt for
å oppleve noe nytt.
Vi hadde egentlig tenkt å dra på egen hånd, men i løpet av de
siste par årene er det dukket opp selskaper som arrangerer slike turer
for grupper, og da med lokalkjente reiseledere. Vår erfaring er at det er
så verdifullt å ha en god reiseleder når en skal dra på slike litt
spesielle turer, at vi valgte å melde oss på en tur som ble arrangert av
”Erik og Reidar” – et lite relativt nytt selskap som arrangerer
sykkel- og fotturer i Europa. Og det angrer vi ikke på, vi ble med i en
gruppe på 19 mennesker, og med en skjeggete vagabond som reiseleder, en
ekte pilegrim som har vandret rundt i Europa i mange år, snakker flytende
spansk, og har gått denne ruten tidligere. Per Kristian er en utrolig fin
fyr, et medmenneske med stor kunnskap om natur og kulturer gjennom tidene,
og med en livsfilosofi som lærer deg å se verden med helt andre øyne.
Mennesker og steder langs ruten var kjente for Per Kristian, og han ble
hilst gjenkjennende når vi kom vandrende.Hele
ruten, fra Roncevalles, oppe i fjella mellom Frankrike og Spania, og frem
til Santiago de Compostela, er på ca. 80 mil, denne er delt i tre
etapper, og vi var da med på den første etappen, frem til Burgos,
ca. 25 mil, som ble tilbakelagt i løpet av disse 9 dagene
15 - 25. april - altså i påska dette året. Påska er forøvrig en
spesiell tid da det er ekstra mange
pilegrimer på veiene frem til Santiago.
Det
er masse bilder fra vandringen, hvis du vil se flere enn de som er tatt
med her
så kan du bare klikke på linkene !
Flyavgang fra Gardermoen kl. 11.55 til Bilbao via London, herfra ble vi busset frem til det første hotellet vårt i Roncesvalles, på den franske siden av Pyreneene.
Veiene til Santiago var mange, denne veien,som de fleste brukte, er den såkalte Franskeveien, fordi det var den naturligste veien for de som kom inn i Spania over Pyreneene fra Frankrike.
Roncesvalles i Pyreneene er Santiago-pile-
grimenes viktigste startsted i Spania. Nen
Roncesvalles er også knyttet til det kjente
episke diktet om Roland som også våre for-
fedre kjente til for mer enn 700 år siden.
Det var på disse høyder Karl den Store led
nederlag på tilbakeveien fra Spania, og da
Roland ble drept.
Fra Roncesvalles og ned til Pamplona går
stien / veien delvis gjennom kupert terreng, og
gjennom store skogsområder, bestående av
bøk og eiketrær, vegetasjonen ellers består mye av kristorn, hassel og bjørnebærbusker.
På denne strekningen finnes det mange av de eldste pilegrimsherbergene som nøt stor berømmelse i middelalderen.
Da vi startet var det bare 7 +grader, vi var i 1200 m. høyde, og det regnet og var skikkelig surt vær. Stien var sølete, og det var nok en
litt deppa stemning blandt pilegrimene. Men etter å ha passert Linzoain, og steget ytterligere
100 m., begynte det igjen å gå nedover mot Argoreta, og både været og humøret bedret
seg betraktelig.
NB : Ingen okser i gatene da vi var der !
Se flere bilder fra dag 2
Pamplona er en vakker by med en svært vak-
ker katedral, som vi besøkte.Mange franske pilegrimer slo seg ned i byen på 1000-tallet, og bidro til byens velstand.
Vi passerte den vesle byen Cizur Menor som har en fin middelalderkirke, tidligere eid av Johannitterne (også kjent som Malteserorde-
nen).
Været har blitt bedre etter hvert, men det er enda relativt tidlig på året, midt i april,og det er litt kjølig, en del vind og noen spredte regn-
byger.
Men vi ser og opplever mye, og humøret er
på topp hos alle.
Vi skal idag frem til Puente La Reina (Dron-
ningens Bro) - byen har fått navn etter en vakker middelalderbro fra 1000-tallet.
I likhet med så mange andre byer kan også denne takke pilegrimene for dens eksistens. Her møttes to sentrale pilegrimsveier, den vi går på og den som kommer fra Java. Byens eldgamle skikk med å slå førti slag i kirkeklokken for å fortelle eventuelle etternølere at byens porter
var ved å stenges er opprettholdt.
Johanitterne bygget Jacobskirken, her kan en ta en titt på den sorte apostelen.
Estella (La Bella) er en unik pilgrimsby, og et funn for de middelalderfrelste. Byen blir kalt
"Navarros Toledo" pga. sine vakre bygninger.
Vingården Bodegas Irache byr på gratis vin til alle pilegrimer, det
er bare å forsyne seg fra kilden ved veggen. Men på skiltet står det:
"Kjære pilegrimer - forsyn dere her
med vin,
men husk at for mye gjør deg tung i magen og
ør i hodet"
Våre to eldste medvandrere, Solveig 74 år,
og Edle 79 år. To utrolig spreke og kunn-
skapsrike damer - tar en velfortjent hvil på
trappa til Benediktinerklosteret Irache.
Ellers finnes her den rikt utsmykkede kirken
San Miguel, stemningsfulle gater, kongelig pa-
lass og dekorative pariserhus.
Los Arcos betyr jo "Vindistriktene" , og det er nettopp de vi har vandret gjennom nå, frem til Logrono. I Rioja-distriktet finnes de mest kjente vinmarkene, og tyren stod stødig på høyden og passet på vinstokkene, som enda bare sto svarte og tørre, men når vi så nøye etter så kunne vi se noen små grønne spirer som forhåpentligvis gav løfte om enda et godt vinår.Logrono er "vinhovedstaden" i Rioja.
Vi tilbringer to netter i Logrono, her er mye å se, og vi trenger
også en hviledag. Noen har begynt å få litt problemer med beina,
gnagsår og vondt, og ikke alle var kanske i den form
en bør være for å gå såpass lange strekninger hver dag. Men vi har en
bil som følger oss hele tiden, så det har blitt redningen for noen.
Her er kirker og katedraler i fleng, og her fin-
nes også en mye omtalt hellig kilde, på det midterste bildet har vi
stoppet der og drikker
hellig vann.
Byen "oser" av mystisisme, her foretar tempel-
riddere årlig noen religiøse og svært høytide-
lige ritualer, med svære opptog, og med svært
spesielle drakter.
Se flere bilder fra dag 6 og 7
Les
mer om Rioja og Logrono her
Vi vandrer videre mot Navarrete, en pittoresk småby som har sovet tornerosesøvnen i 500 år
På vår vei og sti til Santiago -"Camino de San- tiago" finner vi flere minnesmerker over pile-
grimer som døde underveis. Najera betyr "ste-
det mellom fjellene", og her ligger Fransiskaner
klosteret Santa Maria la Real.
Se flere bilder fra dag 8
Idag går vi 21 km., og stiger 250 m. i høyden.Azofra er en liten by mellom fjella, med sin egen historie og atmosfære. Ved siden av kirken finner vi et lite og trivelig herberge "El Peregrino", som er bekostet av Jacobsbroder- skapet i Aachen, og bygget av Santo Domingo
Byen er oppkalt etter Santo Domingo som viet sitt liv til pilegrimenes ve og vel.
Sarkofagen til Santo Domingo befinner seg i krypten under katedralen,
og i katedralen,
over inngangsdøren, finnes det et bur der det bor noen høner.
Dette er en flere hundre år gammel skikk - og det grunner seg i at de
mener at hvis pilegrimene hører hønene kakle så betyr det lykke til på
veien.
Det gamle og staselige pilgrimsherberget, er bevart i sin orginalitet
innvendig.
Se flere bilder fra dag 9 og 10
det buss tilbake til Burgos, i den berømte kate-
dralen der får vi se Leonardobildet av Kristus
Etter hver dag ble det gjort en evaluering av
dagens etappe, og gjennomgått opplegget for neste dag. Da fikk alle komme med meninger og eventuelle ønsker for neste dag.
Etter å ha vasset i vill Basilikum, Rosmarin og
Timian over heiene i Najera var vi den tiende dagen endelig fremme i
Burgos, som var målet for denne første etappen av denne
pilegrimsvandringen. Og når sant skal sies, det var godt å være fremme,
vi var nokså slitne alle vi 14 som kom i mål, og som hadde gått hele
turen, men det var også en utrolig tilfredsstillelse å ha gjennomført
det.
Neste dag reiste vi med buss tilbake til Bilbao, og med fly via London til
Gardemoen.
En herlig tur, full av opplevelser og spennende
utfordringer, i nær kontakt med mennesker, natur og kultur.
3. og siste etappe av pilegrimsruten til Santiago de Compostela kan du se her: Pilgrim 2004